Leonardo som vitenskapsmann
'Quelli che s'inamorà di praticia sàza sciètia sò come '1 nocchiere che è tra navilio sanza timone e bussola, che mai à certezza dove si vada'
Leonardo da Vinci (nr. 1161)
(Den som forelsker seg i praksis uten vitenskap er som en seiler som går om bor i et skip uten kompass og ror, og som aldri kan bli sikker på hvor det bærer hen)
Leonardo har selv skrevet at han savnet en ordentlig skolegang. Han gikk kun de første seks til syv årene på den lille primitive skolen i Vinci, hvor han ikke trivdes noe særlig og gjorde det heller dårlig. Alt av viten som Leonardo har lagt for dagen senere i livet har han lært gjennom egne studier og undersøkelser. Det var få ting han visste som han ikke selv hadde erfart. Han så på seg selv som en omo sarva lettere, en mann uten lærdom fra bøker. Leonardo var redd for at denne heller magre utdanningen skulle gjøre at hans forskningsresultater og studier skulle bli trukket i tvil. Han var redd for at han skulle bli sett ned på av de lærde. Men som vi ser nå i etter tid var det få som noen gang nevnte disse forhold og langt mindre trakk noe av hans viten i tvil.
Med årene lærte Leonardo seg latin og behersket det latinske språket etter hvert fortreffelig. Dette var av den aller største nødvendighet, for de fleste verker og avhandlinger som var interessante for Leonardo utkom kun på latin.
Da Leonardo døde i 1519 etterlot han seg en enorm produksjon. I alt mer enn 5000 sider med beregninger, skisser, studier, avhandlinger, notater, nedtegnelser, dagboknotater, alt mulig. Han hadde brukt sine siste krefter på å samle, katalogisere og kategorisere alle sine manuskripter. Disse overleverte han altså til sin betrodde elev, Francesco de'Melzi. Francesco tok med seg manuskriptene til Italia der han oppbevarte dem samlet frem til sin død. Men etter hans død, ble arbeidene spredt for alle vinder og noe ble også ødelagt eller rotet bort. I dag er betydelige mengder samlet blant annet i Bibloteca Amroisana i Milano. Også i museer i England og Frankrike finnes det store samlinger av Leonardos originalmanuskripter.
Ingen av Leonardos skrifter ble noen gang utgitt mens han levde, men han medvirket i noen verker av andre forfattere, blant annet illustrerte han en bok om geometriske former. Det skulle gå over 300 år før noen startet arbeidet med å tyde og forstå innholdet i Leonardos tekster. 11797 kom det første virkelig kjente verk om Leonardos manuskripter og arbeider ut, det var første gang noen virkelig hadde fordypet seg i hans arbeider og prøvd å analysere det. Siden den tid er det utgitt over 3500 kjente verk som, mer eller mindre, omhandler det store renessansemennesket Leonardo da Vinci. Fortsatt i dag gis det ut flere bøker hvert år. Det kommer stadig nye tolkninger, teorier, avsløringer og undersøkelser om ham. Et av de mest oppsiktsvekkende er Freuds analyse av Leonardos barndom som jeg har beskrevet tidligere i oppgaven. Han har selv sagt at denne boken er det eneste virkelig skjønne han noensinne har skrevet.
Det er mange som oppigjennom tiden har undret på hvordan Leonardo klarte å komme opp med så mange teorier og så mange nye ideer. Jeg vil si at det var hans enorme allsidighet som førte med seg mye av denne genialiteten. Jeg tror at alle hans studier, forskningsresultater, ideer, tanker og viten innenfor alle tenkelige områder påvirket og styrket hverandre. Innenfor de enkelte av områdene fikk han bruk for og gjorde nytte av sine erfaringer og opplevelser fra hvert av de andre. Dette må være en av grunnene til at han klarte å opprettholde et slikt revolusjonerende nivå innenfor alle disse, mer eller mindre totalt forskjellige områdene. Det var Leonardos allsidighet som var grunnlaget til hans genialitet. De fleste av oss har vel opplevd hvor vanskelig det er å tenke noe `nytt'. Vi sitter og må finne på ett eller annet for eksempel, å skrive en stil om, men hjernen virker helt blokkert og fastlåst. Med dette i betraktning blir det enda mer imponerende å se hva Leonardo har kommet med av helt nye tanker og ideer. Jeg vil altså tro at en av grunnene til hans nærmest utømmelige `visdomsbrønn' var hans allsidighet. Gikk han lei av å jobbe med et vanskelig teknisk spørsmål kunne han sette seg ned med en skisse til et kunstverk. Eller ble han lei av det, kunne han jo spille litt for seg selv og øve en smule på et par av sine sanger. Jeg tror også at i en slik allsidighet vil de forskjellige sidene inspirere og influere hverandre slik at han stimuleres til nytenkning og større innsatsvilje innenfor hver og en av de andre sidene. Denne teorien kan bekreftes ved å se betrakte en del av hans notat ark. Her kan man tydelig se en sammenheng med for eksempel skissene og notatene han har gjort til et maleri og utformingen av en teknisk innretning på samme ark. Et tydelig eksempel er Codex No. 12542r fra Windsor-samlingen,
her har Leonardo gjort en del skisser til nattverden, hvor han har satt Jesus i midten og plassert de forskjellige disiplene utover på hver side som om Jesus var midt punktet i en vektstang og disiplene sitter utover på vektarmene. Ellers i bildet finnes det flere momenter av balanse, hvor de forskjellige disiplene skal plasseres og hvordan de skal forholde seg ti hverandre. Titter man litt lenger opp i det venstre hjørnet på skissen far man øye på en liten skisse av et hygrometer som bruker et balanseprinsipp i sin konstruksjon. Her har altså Leonardo sittet og jobbet iherdig med balanse i et bilde og så plutselig kommet med en idé om en teknisk innretning som bruker balanseprinsippet. - Et godt eksempel på hvordan hans arbeider påvirket hverandre. Den tekniske delen av Leonardos arbeid er den som fascinerer meg mest. Innenfor dette området la han for dagen en utrolig evne til å tenke helt nytt Han kunne resonnere seg frem til de mest sinnrike apparater og banebrytende løsninger.
Leonardos virksomhet som vitenskapsmann strekker seg stort sett ut over hele hans liv. Han var alltid i gang med ett eller annet prosjekt og hadde alltid i bakhodet en eller annen problemstilling som han søkte svaret på. Svarene han fant og de tekniske løsningene han endte opp med er ofte helt oppe på et moderne nivå når det gjelder nøyaktighet og riktighet. Men det var kun få av hans oppfinnelser som ble bygget og testet ut i løpet av hans levetid, han hadde sin styrke i å tegne og konstruere og ikke i å få utført dette i praksis. Det var stort sett noen 'robotdyr', slik som den automatiske løven han viste frem til ære for kongen av Frankrike og hans søster, og et par små modeller som han virkelig fikk utprøvd å satt i funksjon. Innenfor området, vanngraver og kanaler, fikk han imidlertid bygget en hel del store konstruksjoner, men dette kommer vi til bake til. I forskningsingeniørarbeid kom Leonardos tegneferdigeter meget godt med, han kunne lett få frem og tenke seg til hvordan ting ville se ut, og noen av de tekniske tegningene hans kan være vel så fantastiske og vakre som et av hans store malerier.
Her følger en oversikt over det meste av Leonardos arbeidsområder og litt om hva han foretok seg og jobbet med innenfor hver av dem.