Kilde: skisse på Manuscript L, fol. 66r (s. 266, 'The unknown Leonardo', Hutcinson & co. Ltd., 1974)
Materialer: Bjerk.
Mål: Ca 80x12x7,5 cm
Størrelsesforhold: Ca 1:1000
I forbindelse med dette
prosjektet gjorde jeg først en skisse så lik som den originale som mulig, så
satte jeg på de mål som han selv hadde angitt, 40
braccia
bred,
70
braccia
over vannet og 600
braccia
lang; hvorav, 400 over sjøen
og 200
over land. Problemet mitt
--ar at disse målene var oppgitt i
braccia -
et mål som var meg totalt
ukjent. Jeg begynte så et aldri så lite detektivarbeid. Jeg lette i ordbøker og
spurte et par personer, men ingen kunne fortelle meg hva en
braccia
var. Jeg hadde mer eller
mindre gitt opp de jeg oppdaget at i en av bøkene jeg hadde fått tak i sto
lengden på broen opplyst i fot,
1150 fot. Da var det
jo bare å dele 1150
på 600 og da visste jeg hvor
mange fot en
braccia var, men
så lett skulle det vise seg at det ikke ble. Da jeg etter en tid leste i
Richters oversettelser av Leonardos originaltekster fant jeg en liten tekst om
et kanalprosjekt og her sto det svart på hvitt med Leonardos egne ord at en
braccia
var akkurat like langt som en
engelsk fot! Jeg gjorde alle utregningene på nytt og kom frem til en langt
mindre størrelse. Jeg satte meg ned for å tegne ut en nøyaktig tegning med mine
nye mål. Det ferdige produktet ble ganske så annerledes enn modeller jeg
tidligere har sett av broen. Jeg tror resultatet av en slik prosess beror en hel
del på hvilket forhold og hvilken forståelse man har for Leonardo. Jeg føler at
min modell er blitt nærmere hans originale idé enn flere av den andre jeg har
sett. Ett av de rent tekniske problemene jeg støtte på var bredden. Her hadde
Leonardo angitt 40
braccia som mål.
Problemet er bare det at broen er over dobbelt så bred i endene som på midten,
jeg måtte gjøre et valg, ytterst eller på midten? Jeg gjorde to skisser med hver
sin løsning, en på 40
braccia
ytterst og en med 40
braccia
på midten. Den ene ble 12
meter bred på midten og den andre ble 6 meter bred, etter en del tenkning og
vurdering kom jeg frem til at 12 meter på det smaleste var i bredeste laget og
jeg valgte den andre løsningen. Da jeg heller ikke var fornøyd med dette
resultatet, brukte jeg til slutt 40
braccia
som gjennomsnittlig bredde,
da fikk jeg et tilfredsstillende resultat. Men til og med disse resultatene
skulle vise seg å falle i fisk. Jeg slo nemlig opp i et leksikon for å lese litt
om Bosporos der sto det at stredet er 660 meter på sitt smaleste og etter mine
beregninger var ikke spennet Leonardo sin bro mer enn 122 meter! Jeg gjorde da
til slutt et endelig valg hvor jeg belaget meg på å bruke andre mål enn de
Leonardo hadde skrevet ned, men formen ville jeg beholde. Jeg ville heller lage
en bro slik den ville ha blitt hvis Leonardo hadde fått bygd den, da måtte
spennet ha vært på 660 meter. Hvis man ser på en del av de modeller som er gjort
av denne broen vil man se et felles trekk, de virker litt `lubben'. Dette er
fordi de har tatt mer eller mindre slavisk utgangspunkt i Leonardos tall. Han
hadde jo ikke gjort noen oppmålinger eller studert området noe særlig, så han
kunne jo ikke vite de eksakte målene. Jeg har også valgt å tegne en
sammenhengende bro over hele og ikke en som blir splittet i to på hver ende. Jeg
har heller tolket denne skissen som er gjort ovenifra som grunnrisset av `bena'
og ikke av selve broen. På tegningen under, som viser broen sett fra siden, kan
man nemlig se at han har strukket broens oppstigning lang ut over tegningen av
grunnrisset og at lengden på `bena' stemmer med risset. På risset la jeg også
merke til at de sluttet av i en skrå skjæring. Dette tolket jeg som tegn på at
'benas' øvre plan hellet inn mot selve broen.
Etter å ha tatt hensyn
til alle omstendigheter og gjort noen egne valg satt jeg igjen med et oppriss og
en profiltegning som var halvparten av den størrelsen jeg ville gjøre modellen
i. Etter å ha overført disse i dobbelt størrelse på klosser av bjørk kunne jeg
endelig begynne med selve arbeidet. Jeg skar ut hovedspennet av et helt stykke
bjørk og de fire resterende `bena' skar jeg ut av fire klosser. Etter å ha
pusset og flikket på disse fem delene i lange tider var det klart for
sammensetting. Jeg limte dem sammen med et kraftig trelim og etter at det hadde
tørket kunne jeg til slutt gjøre den siste finishen og feste hele saken på en
treplate. Min ferdige modell har fått et slankere og mer elegant utseende enn
flere av de andre modellene jeg har sett av samme broen. Jeg synes jeg har klart
å skape en bro som hadde gjort seg bra som en 700 meter lang konstruksjon. Den
innehar en letthet som er ganske unik. Resultatet kunne like godt passet inn i
en serie av moderne brokonstruksjoner som over Bousporusstredet i Renessansen.
Broen sett fra siden
Broen sett ovenifra
I dag bygges en modell av denne broen som en gangbro over en vei ute i Ski. Blant de forslagene som jeg har sett laget til en moderne måte å utforme broen på, var det flere spennende løsninger og ideer. Men jeg synes at også her var det overveiende med `brede' broer. Jeg tror konstruksjonen var tenkt som en smal og smidig konstruksjon som skulle strukket seg elegant opp over klippene i Bousporusstredet.