-DRØMMEN OM Å FLY

 

’piglera il primo volo il gråde vccello;-sopra del dosso del suo magnio cecero,-empièdo l'universo di stupore,-em pièdo di sua fama tutte le scritture e gloria eterna al loco dove nacque.'                                                                     Leonardo da Vinci(nr.1428)                                       

    (Den store fuglen vil gjøre sin første flygetur;- På ryggen av sin store svane,- fylle universet med undring;fylle alle skrifter med sin berømmelse og bringe evig heder til sitt hjemsted)

 

Menneskeheten har alltid drømt om å kunne fly som fuglen -den ultimate frihetsfølelsen - sveve som svalene langt der oppe i luften. Helt fra Ikaros gjorde sitt forsøk en gang i svunnet tid har menneskeheten gjort utallige mislykkede forsøk på å mestre dette underlige elementet; luften. Leonardo lot seg også fascinere av denne oppgaven som syntes nærmest umulig. Det er lett å forestille seg hvordan han som liten satt og så utover den mektige Arnodalen mens han iakttok fuglenes tilsynelatende uanstrengte flukt gjennom luften, har han syslet med tanken og drømmen om en gang å kunne fa oppleve denne tilstanden av total frihet. Han sier selv om ideen om å kunne føre et menneske opp i luften:

`Et objekt gir så mye motstand til luften som luften gir til objektet. Man kan se at en mektig ørns vingeslag mot luften, bærer den opp til den høyeste og tynneste atmosfære, nær elementildens sfære. Du kan også se på vindens bevegelser over havet, som fyller de brusende seilene og driver tungt lastede skuter av gårde. Utfra disse eksemplene, og de gitte grunner, kan en mann med store nok vinger, rettmessig festet, lære seg å overvinne luftmotstanden, og ved å beseire den, lykkes i å underkue den og heve seg over den'

(oversatt av meg fra J.P. Richter, 1970, nr. 1126)

Ettersom Leonardo vokste opp, begynte han med forstudier for å kunne realisere sin store drøm. Han gjorde nøyaktige iakttakelser av vannets oppførsel rundt forskjellige objekter, for, om mulig, å kunne forstå luftens egenskaper bedre. For å lære seg noe om luftens bæreevne laget han flere apparater med vinger og skjermer på for å kunne få en føling med hva slags krefter han hadde med og gjøre og hvilken bære evne de forskjellige vingetypene hadde. Han kom fram til at fuglens vinger var den desidert beste (fuglevinger har den egenskapen at de slipper forbi luften når de beveges opp og dytter den unna når de beveges ned), men det var for vanskelig å rekonstruere en fuglevinge helt mekanisk. Han tok da heller for seg flaggermusvingen, som han mente var bedre egnet til å kunne bygges i så stor målestokk at den kunne bære en mann. Han konstruerte, med flaggermusvingene som utgangspunkt, to forskjellige prinsipper for cockpiter eller førerhus En der man ligger horisontalt i en slags svømme-romaskin og en hvor man sto oppreist i en type trappesimulator. Begge disse var drevet med muskelkraft, den ene med armmuskler og den andre med benmuskler. Han fant ut, etter en del studier og forsøk, at den oppreiste versjonen var den beste løsningen. Dette fordi han tydeligvis kjente til problemene med "stalling" og at det da var lettere å kompensere for en eventuell skjevhet når man sto, det var lettere å holde balansen. Etter flere mislykkede forsøk måtte Leonardo bittert innse at muskelkraft ikke var tilstrekkelig for å fa mennesket på vingene. Han gikk derfor over til å sysle med ideer som ville kreve en annen form for drivkraft. Han konstruerte flere maskiner som var beregnet på en form for motor, men han fant aldri en egnet drivkraft som var kraftig nok. En farkost han beregnet på dette var 'skrue-hellikopteret', en enorm luftskrue skulle skru maskinen opp i luften. Han lagde et par småmodeller av denne, drevet av spiralfjærer, disse fungerte faktisk forbløffende bra. Men, som sagt, han hadde ikke tilgang på tilstrekkelig kraft for å få sin fullskalamaskin opp i luften. Det har vist seg at Leonardo faktisk også har vært inne på ideen om en fallskjerm. Et sted i notatene hans finner man en tegning av en pyramideformet `hatt', med en mann hengende i snorer fra hvert hjørne under. Han hadde imidlertid ikke skrevet stort mye om hva dette var og hvordan den fungerte, eller om han hadde prøvd den.

 

 

Leonardo var den første som konstruerte fallskjermen

 

Når man ser på hvor nøye han har studert luftens fenomener, faller det helt naturlig at han har kommet inn på slike ideer som fallskjermen også. Det hersker en del tvil om Leonardo noen gang fikk føle `luft under vingene sine', han skriver ingen steder om at han virkelig har vært oppe. Men når man ser på det han skriver om hvor man burde og ikke burde fly, om hvordan maskinen vil oppføre seg under forskjellige forhold, om hvordan oppadgående luftstrømmer ved fjellskrenter kan hjelpe deg opp og om at han fraråder å fly i tungt vær. Er det vanskelig å tro at han ikke hat vært der oppe å opplevd dette selv. Slike uttalelser er nemlig uttalelser man kan vente seg fra en moderne erfaren flyger. Leonardo var klar over at et eventuelt vellykket forsøk ville medføre flere farer, blant annet ved at føreren kunne falle ut og slå seg helseløs. Derfor utviklet han en falldrakt, denne beskriver han selv slik:

`Sekker som er slik at hvis en mann faller fra en høyde på 6 braccia vil han unngå å skade seg, ved et fall enten i vannet eller på bakken; og disse sekker, bundet sammen som en rosenkrans, skal festes på ens rygg. '

(oversatt av meg fra J.P. Richter, 1970, nr. 1125)

Når vi nå ser tilbake på hva Leonardo fikk utrettet på sin tid, oppdager vi hvor forbløffende nær han var å løse flygingens problemer. Men det skulle gå hele 400 år før en mann ved navn Otto Lillienthal klarte å gjennomføre den første vellykkede sveveflygning i 1896 og enda lenger tid før brødrene Wright, i 1903, klarte å foreta en vellykket motorisert flygning. Helikopteret kom ikke på vingene før nært opp vår egen tid. Også her har Leonardo vist en utrolig evne til å være så ekstremt langt forut for sin tid.