Jeg skal ikke gå inn på noen som helst form for tolkning eller vurdering av Leonardos kunstneriske verk. Hovedvekten skulle være viet oppfinneren og forskeren Leonardo. Men jeg må selvfølgelig gjøre et lite sveip innom det området som de aller fleste kjenner Leonardo fra, kunsten. Det finnes i dag få fullførte malerier som man med sikkerhet har fastslått er fra mesteren Leonardos hånd. Flere store malerier har med tiden vist seg å være malt av en av hans elever eller andre kunstnere og ikke av Leonardo selv. Selv om det kunstneriske vurderingsgrunnlaget slik er skrumpet inn med tiden, har ikke synet på ham som en av renessansens virkelig store mestere endret seg. Han nevnes fortsatt i samme åndedrag som Raffael og Michelangelo, som jo har etterlatt seg et adskillig større kunstnerisk vurderingsmateriale.
Flere av Leonardos malerier
har opp gjennom tiden lidd en merkelig skjebne. Først finner man ut at en stor
del av dem faktisk ikke er fra hans hånd. Deretter oppdager man at de fleste av
dem som er igjen er i større eller mindre grad så ødelagte og restaurerte at man
må si at det kun er Leonardos komposisjon igjen i bildet, alle malingstrøk er
byttet ut. Men det gjelder ikke alle. Noen har holdt seg bedre enn andre og kan
den dag i dag beskues i sin tilnærmede originale stand. Hvis man skal sette opp
en liste over hans største verk blir det en liste på tolv malerier. Av de er det
to som de aller fleste forbinder med Leonardo,
Mona Lisa
og Den hellige nadverd.
Disse to, særlig Mona Lisa, har blitt stående som selve
representanten for Leonardos verker, ja på kunst overhodet, og hvor det enn skal
være et kjent maleri, er det Mona Lisa som trekkes frem. En av grunnene til at
Leonardo ikke har etterlatt seg så mange verk som de andre store mesterne, er
nok i hovedsak at han hadde så utrolig mye rart å beskjeftige seg med. Han har
selv sagt ved flere anledninger at han gikk lei av å male etter å ha holdt på
med et maleri en stund og at han heller ville forske, studere og bruke de andre
evnene sine litt også. Han fikk mange oppdrag i løpet av sin karriere, men var
temmelig upålitelig i sitt arbeide. Det hendte flere ganger at han ikke ble
ferdig med et oppdrag, men bare ga det opp midtveis, eller at han leverte det
langt etter avtalt tid.
Også på kunstens område forsket og eksperimenterte han en hel del. Han skrev lange avhandlinger om teorien bak malerkunsten, om perspektivet, om fargeblandinger, om formene og om komposisjonen generelt. Han gjorde også mange praktiske forsøk med maling, han blandet kunst og forskning. Han brant seg et par ganger på denne trangen til å eksperimentere, da malingen etter en kort stund begynte å renne av veggen også i Nadverden gjorde han forsøk med nye typer maling dette er en av grunnene til at det ikke har holdt seg særlig godt opp gjennom årene.
Leonardo beveget seg også en del innenfor skulptørens område. Under sitt opphold hos Verroccio lærte han teknikken for bronsestøping og utførte noen byster og små rytterstatuetter i bronse. Som vi har hørt jobbet han senere i livet i lange tider med det store rytterstaueprosjektet for Il Moro. Dette prosjektet ble aldri fullført for Il Moro og hans hoff ble slått av franskmennene, men Leonardo kom så langt som til å lage en fullskala gipsmodell, som vi husker led en tragisk skjebne. Selve statuen skulle bli over 7 meter høy og veie hele 100.000 kilo! Det sier seg selv at dette ville bli ett av de største arbeider i sitt slag noen gang utført. Leonardo måtte ha utviklet nye smelteovner og nye løftekraner for å kunne fullføre det, men det ble altså med modellen.
For at det skal være nevnt, Leonardo var også en ettertraktet dekoratør og gjorde noen utrolige dekorasjoner blant annet i Salla delle Asse, en av salene i Il Moros slott i Milano. Dette er, som jeg tidligere har nevnt, kun et ørlite sveip innom hans kunstnerkarriere. Om hvert av hans verker er det skrevet et utall med beskrivelser og tolkninger, så jeg må nok henvise til de verkene hvis det er kunsten man er interessert i. Jeg skriver om den forskende siden av Leonardo.