Allerede som liten gutt var Leonardo sterkt betatt av naturen og dens mysterier. I så måte må det ha vært et eldorado for ham å vokse opp et sted med så mye forskjellig og spennende natur som i Arnodalen. Det at han har fått boltre seg i en slik mektig natur som liten, kan sikkert ta en del av æren for den glødende interessen for naturfenomenene han legger for dagen senere i sitt liv. Astronomi er et av de få områdene Leonardo tok for seg der han ikke gjorde så mange praktiske forsøk, men hvor han baserte hoveddelen av sin viten på ting han hadde lest. Likevel, han studerte måne, sol, stjerner og planeter nøye og utviklet formler og metoder til å beregne avstander, vekt og størrelse på de enkelte. Han fant ut, mer eller mindre av seg selv, at det måtte være månen og dens tyngdekraft som fikk vannet til å gå i flo og fjære. Med sine intense betraktninger og studier av naturen som grunnlag skriver Leonardo flere store verk om alle sine oppdagelser og tanker rundt den og dens fenomener. I disse beskriver han forskjellige værforhold og hvordan klimaet er forskjellige steder på jorden og hvorfor det er slik. Han gjør rede for en mengde bergarter, hvor man finner dem og hvordan de er dannet. Han skriver at han er klar over at kloden en gang må ha vært nesten eller helt dekket med vann, fordi han flere steder på sine fjellturer har funnet skjell og forsteininger av gamle fisker.
Heller ikke plantene slipper unna hans granskende blikk, i arbeidet med sine kunstteoretiske arbeider gjør han nøye studier av planter, trær og blomster. Han følger utviklingen til en plante fra frøstadiet via spiren til fullt utvokst plante plante. Hele tiden mens han illustrerer og beskriver utviklingen. Han moret seg også med å utføre en mengde merkelige, mer eller mindre vellykkede podingsforsøk.
Innenfor zoologiens område gjorde Leonardo også noen mindre 'podingsforsøk' Det fortelles at han som gutt moret seg med å dissekere små døde dyr og sy dem sammen til de merkeligste fabeldyr. Hvor mye sannhet det er i denne historien vites ikke, men når han ble større gjorde han flere studier på dyr. Det var særlig tre dyrearter han viet sin oppmerksomhet; hesten, fuglen og flaggermusen. Studiet av hester gjorde han som forarbeid til det store rytterstatueprosjektet i Milano. Han nevner et sted i sine notater at han har skrevet et verk om hesten, men dette er aldri funnet. Fugler og flaggermus vier han oppmerksomhet i forbindelse med flygemaskinprosjektet sitt.
Leonardo var totalt
banebrytende innenfor feltet `menneskets anatomi'. I forbindelse med dette
arbeidet gikk han grundig til verks. Han er
den første som virkelig begynner å
kaste lys over vårt fysiske indre. Inntil Leonardo dukket opp med sine studier
var menneskets indre anatomiske utforming dekket av et hemmelighetsslør.
Arbeidet med disseksjoner og studier av menneskekroppen var noe Leonardo drev
med i over 10 år. Det begynte da han i 1500 fikk tilbud om et maleroppdrag i Sankta Maria klosteret, til klosteret var det nemlig knyttet et hospital og
herfra fikk han hente ut lik som han kunne dissekere. I løpet av sin tid som
anatomi `student' dissekerte han alene over 30 lik. 115 10 bestemte Leonardo seg
for å avslutte sine studier, men allerede i 1511 tar han dem opp igjen ved sitt
nye oppholdssted hos paven i Roma. Han ble etter kort tid anmeldt til paven av
en av sine egne studenter for likskjending. Det var en utbredt tro på denne
tiden at hvis kroppen ble skjendet etter at døden hadde inntruffet, ville man
også ødelegge sjelen slik at denne ikke kom opp til himmelen. Leonardo bøyde seg
for pavens befaling og hans karriere som anatomiforsker var over. Han måtte
heretter konsentrere seg om kroppens ytre. Han jobbet videre med å sammenfatte
tidligere studier og presentere stoffet på en skikkelig måte.
Hva Leonardo fant ut og beskriver i sine anatomiske arbeider og skisser er imponerende. Han beskriver og illustrerer alle muskler helt fra de minste rundt øyet til de store lår- og setemusklene. Han beskriver alle knokler og skisser opp bevegeligheten for alle ledd i flere vakre tegninger. Et av de store problemene han støtte på under sitt arbeid, var å få frigjort de små blodkarene og blodårene fra annet forstyrrende vev, slik at han kunne få tegnet dem helt nøyaktig. Men også dette fikk han til slutt tak på. Selve hjertet viet han stor oppmerksomhet, han fant aldri ut av at det var dette som sørget for blodomløpet, så hjerteklaffene ga grunnlag for en del fundering. Ellers dissekerte han og studerte samtlige lemmer og organer både hos kvinnen og hos mannen. For å være helt sikker i sine notater og skisser gjorde han alltid flerre disseksjoner av samme område, slik at han kunne unngå feil i sitt arbeide. Noe av det mest spektakulære og vakre han gjorde på anatomiens område, var å dissekere og illustrere en høygravid kvinne, tegningene han gjorde av det lille fosteret inne i livmoren er et gripende skue.
Som en sammenfatning og avslutning av de to kapitelene som omhandler geologen og anatomen Leonardo, skal jeg sitere fra et av hans påtenkte verker om jorden. Her skrev han om hvordan man kan se jorden som en organisme, han sammenligner den med menneskekroppen.
"[ ... J Derfor kan vi si at jorden har en vekstkraft; mulden er kjøttet, bena er lagene av klipper og steiner som danner fjellene, dens brusk er tufset og dens blod er kildene av vann. Den mengden av blod som ligger rundt hjertet er havet. Pulsslagene er representert på jorden av havets flo og f Øre; og dens livsvarme er den indre ilden i jorden, og kilden til den vegetative sjelen er i ilden, som på fere steder på jorden ventileres ut i store vulkaner og svovelpytter,[... J"
(oversatt av meg fra J.P. Richter, 1970, nr. 1000)
I de foregående kapitler har jeg prøvd å trekke ut noe av det jeg synes gir et variert og riktig bilde av hva Leonardo drev med. Det sier seg selv at i en slik årsoppgave kan man ikke få dekket alle sider av en så allsidig mann som Leonardo like godt. Jeg vil her kort bare nevne hvilke andre store oppgaver han syslet med. Det er særlig to store beskjeftigelser jeg enda ikke har sagt noe særlig om: Musikk og arkitektur. Av disse har jeg så vidt skrevet om musikken og Leonardos talent som luttspiller og improvisatør. Han designet i tillegg flere nye og rare instrumenter, både strengeinstrumenter, blåseinstrumenter og trommemaskiner til bruk i militærparader.